Koronavinnerne


Simon Vardhaug Nordås


Thea Waalen Borch


Mats Varre Sandøy

I havet av koronanyheter om konkurser, tapte arbeidsplasser og økonomisk nedgang, finnes det også et spekter av suksesshistorier og muligheter.

Denne høsten er forbruket i Norge høyere enn enn under tilsvarende periode i 2019, ifølge SSBs kvartalsvise nasjonalregnskap.

Koronarestriksjoner rammer mange bransjer negativt, og vi er fremdeles langt unna en normalsituasjon, men endrede adferdsmønstre og forbruksvaner i befolkningen gjør også at etterspørselen på enkelte produkter og tjenester øker.

Vekstbedrifter i pandemitider får mye oppmerksomhet i mediene

Vi har undersøkt medieomtalen rundt disse forbruksmønstrene og det vi kaller de økonomiske koronanvinnerne.

Vi har brukt Infomedias overvåkningsportal M360 for å finne økonomiske vinnere under pandemien. Totalt baserer vi statistikken på over 11.000 oppslag i norske medier fra 1. mars til 20. november 2020. Produktkategoriene vi har valgt å fokusere på har vi kommet fram til gjennom kvalitativ gjennomgang av aktuell omtale fra november. Videre har vi ved hjelp av dataanalyseverktøyet R gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse, der vi har brukt ordgjenkjennings-funksjoner til å kategorisere artiklene.

Vekst i netthandel er mest omtalt med over 2000 artikler

Kategorien innbefatter ulike produkter. I utvalget er selskaper som Zalando, Elkjøp, XXL, Alibaba (for å nevne noen) nevnt. Men det er også historier om mindre og lokale aktører som har skiftet fokus, satset digitalt og klart å omstille virksomhetene sine til å dra nytte av potensialet med nettbasert handel.

Konsekvensene av mindre grensehandel er gjennomgående for store deler av omtalen

Dagligvarebransjen er den nest største kategorien, med artikler om økende forbruk av varer som ost, melk, kaffe og bakevarer som gjær og mel. Flere kilder skriver om en baketrend under pandemien, men mindre grensehandel trekkes gjerne fram som den viktigste grunnen til oppturen i for dagligvarekjedene.

Av de store aktørene er Coop nevnt i flest artikler (nesten 600), etterfulgt av Rema (ca 500), Meny (ca 400), Kiwi (ca 400) , Norgesgruppen (ca 300), Tine (ca 200) og Matvareprodusenten Orkla (ca 150) og Nortura i 150 artikler.

Mange oppslag om økningen i alkoholsalg

Omtalen av økning i salget av alkoholholdige drikkevarer har nærmere 600 artikler i denne perioden. En stor andel av disse artiklene handler om en redusert tax-free- og  grensehandel som har gitt særlig Vinmonopolet solid vekst. «Aldri har Vinmonopolet solgt mer» kan vi lese i Aftenposten, uten at dette skyldes at nordmenn drikker mer under korona. Ifølge den samme artikkelen, har meningsmålinger fra Opinion og undersøkelser fra SSB vist at selve alkoholkonsumet ikke har økt.

Denne omtalen inkluderer også saker om den følgende politiske debatten om alkoholpolitikk, avgifter og utslagene grensehandelen gir for det norske markedet.

Når vi holder oss hjemme

Under Interiørkategorien, som også består av nesten 600 saker, kan vi lese om økende salg av alt fra solskjerming til lysslynger,  blomster og planter. Kjeder som Kid og Europris er omtalt som klare økonomiske vinnere. Hjemmekontorets effekt på økning i salg av kontormøbler er også inkludert her.

Aktører innen software og teknologi drar nytte av endrede forbruksvaner og behov for kontaktløse tjenester

Teknologiaksjer og -selskaper får dermed også medieoppmerksomhet som koronavinnere.

Eksempler er videokonferansesekapet Huddly, teknologiselskapet innen strømforbuk, Tibber, i tillegg til større internasjonale tech-giganter som drar nytte av skjermtiden vår.

Streaming og gaming redder fritiden

 Flere steder omtales utfordringene med hjemmesitting og lavere sosial kontakt i sammenheng med økt behov for underholding og sport fra store strømmetjenester som Netflix og Viaplay. Vi kan også lese om at begrensinger av fritidsaktiviteter har løftet produkter innen gaming. I tillegg er strømming av gudstjenester, konfirmasjoner, begravelser og undervisning, som erstatning for fysiske sammenkomster, omtalt her.

Dersom mediestatisitikken er en indikasjon på faktiske trender i samfunnet, vil mange bransjer kunne dra nytte av alle de nye og økende behovene og spillerommene som oppstår når vi reiser mindre, møtes mindre og er mer hjemme. Og synergieffektene  koronavinnerne gir, også for andre bransjer, har vi kanskje enda ikke sett de fulle konturene av.