Størst medietrykk i januar
I denne analysen har vi analysert 13 564 oppslag i norske riksmedier for å se hvilke politiske temaer som har vært på agendaen i media i første halvår av 2022*. Vi ser av figuren under at medietrykket rundt norske partier var størst i begynnelsen av året (da COVID-19 fortsatt herjet) men at antall månedlige oppslag har falt siden januar.
Fallet skyldes et stort fokus på innenrikspolitikk, med koronahåndtering, ansettelse av ny sentralbanksjef og statsråder som måtte gå av – mens det spesielt i mars og april var kun én sak som dominerte, nemlig krigen i Ukraina.
Krig og finanspolitikk på toppen av agendaen
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina har som forventet vært det klart mest omtalte temaet i norsk politikk de siste seks månedene. Ser vi på all omtale av krigen, ukrainske flyktninger og internasjonale forhold som kan knyttes til krigen finner vi at hvert fjerde oppslag om politikk i Norge har handlet om dette. Dette er oppslag som handler om:
- Krigen generelt
- Politisk behandling av våpen- og utstyrsforsendelser til Ukraina
- Sanksjoner mot Russland
- Håndtering av flyktninger
- Hvordan krigen påvirker verdensøkonomien og andre globale forhold
Finans
Finanspolitikk er det nest mest omtalte temaet i norsk politikk hittil i 2022. Plasseringen kan dels forklares av debatten rundt kommune- og fylkesoppløsninger. Dette er tematikk som står både Senterpartiet og Høyre nært. Når meningsmålingene viser fall for det ene partiet og økning for det andre, er det nærliggende å tro at medienes fokus kan ha hatt en direkte innvirkning.
Vi kan uansett slå fast at det har vært en travel vinter og vår for finansminister Trygve Slagsvold Vedum, med galopperende drivstoff- og strømpriser, ansettelse av ny sentralbanksjef, historisk høyt landbruksoppgjør og rentehevinger.
Helse
En travel vinter var det også for helseminister Ingvild Kjerkol, med håndtering av omikron og avvikling av koronarestriksjoner. Dette er nok også forklaringen på at helse er det tredje mest omtale politiske temaet hittil i 2022.
Nyhetsbildet over tid
Nyhetsbildet har endret seg mye gjennom de siste seks månedene, og regjeringen sitter nok med følelsen av å få den ene kritiske situasjonen etter den andre i fanget. Året startet ikke overraskende med en dominans av helsepolitikk i mediene, men etter hvert som koronarestriksjoner ble fjernet og hverdagen normaliserte seg, ser vi at omtalemengden her falt kraftig utover vinteren og våren.
Krigen i Ukraina var som nevnt, det mest omtalte temaet i første halvår av 2022. Vi finner allerede i februar at dette var det mest omtalte temaet i norske riksmedier, og det holdt seg slik fram til mai. Trykket var høyest i mars, med en andel på over 30 % av alle oppslag om politikk i Norge. Allerede i april falt omtalemengden kraftig, og i juni var vi nede på bare 8 %.
Også finanspolitikken fikk mye omtale i årets første måned. Men der helsepolitikk nærmest forsvant fra medienes agenda etter toppen i januar, finner vi at finanspolitikken bare hadde et fall i februar, før omtalemengden økte jevnt igjen fra mars av.
Dykker vi enda litt dypere inn i tematikken, kan vi følge kommune- og fylkesreformen (som Senterpartiet har gått hardt ut for å reversere). Her ser vi en utvikling med relativt mye omtale i årets to første måneder, før stormen la seg litt mer fra mars til mai. I juni gjør tematikken comeback igjen, og som følge av dramatikken rundt oppløsning av Kristiansand kommune, finner vi at dette er den nest mest omtalte tematikken i juni.
Arbeiderpartiet klart mest omtalt - Krf minst
Ser vi videre på dekningen av de politiske partiene i årets første måneder blir det tydelig at Arbeiderpartiet er omtalt soleklart oftest i norske medier, foran Senterpartiet. Faktisk er Arbeiderpartiet omtalt i 66 % flere opplag enn sine regjeringskolleger.
Ikke overraskende finner vi at det største opposisjonspartiet, Høyre, er det tredje mest omtalte partiet hittil i 2022, (tett opp mot SV og FrP). Et lite stykke bak ser vi at Rødt i 2022 blir omtalt mer enn både Venstre, MDG og Krf – og har med det for alvor markert seg som et parti å regne med i rikspolitikken.
Med hensyn til utvikling over tid ser vi at Arbeiderpartiets omtalemengde faller tydelig gjennom halvåret, mens øvrige partier holder seg relativt stabile. Fallet i omtale av Arbeiderpartiet handler trolig om at det var mye omtale av korona og helsepolitikk i januar, men at denne omtalen gradvis har minket utover året.
Ulikt fokus hos regjeringen
Krigen i Ukraina og finanspolitikk er de mest omtalte temaene, både hos Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men graden er ulik; Mens krigen er det mest omtalte temaet tilknyttet Arbeiderpartiet, er det for Senterpartiet finanspolitikk som topper.
Videre ser vi at Arbeiderpartiet har høyere andeler på flere temaer enn Senterpartiet. Dermed kan det tyde på at Arbeiderpartiet favner bredere i hva slags politikk de setter på agendaen, enn hva som er tilfellet for rekkekameratene i Senterpartiet.
Også når vi ser på utvikling gjennom disse seks månedene ser vi en tydelig forskjell på de to regjeringspartiene. Arbeiderpartiets utvikling ser vi at ligner den vi tidligere har sett for alle medieoppslagene samlet, mens det for Senterpartiet er større variasjoner og avvik fra den samlede omtalen.
Dette er observasjoner i tråd med Arbeiderpartiets posisjon som et «allemanns-parti», som favner bredt og er involvert i et stort spenn tematikk – mens Senterpartiet er mer spisset og fokusert på på enkelte saker (da spesielt finanspolitikk i 2022).
Høyre og Frp svarer til hvert sitt regjeringsparti
En sammenligning av de to største opposisjonspartiene, Høyre og FrP, viser at førstnevnte får noe mer omtale enn sistnevnte. Høyre, i likhet med Arbeiderpartiet, har blitt omtalt mest i forbindelse med krigen i Ukraina. Mens FrP, i likhet med Senterpartiet, er omtalt mest i forbindelse med finanspolitikk. Begge partiene har blitt omtalt mye i forbindelse med justispolitikk og kommune- og fylkesreformen, mens Høyre markerer seg tydeligere innen skolepolitikk.
Ser vi på utviklingen over tid, finner vi at Høyre også her ligner på Arbeiderpartiet, på det vis at tematikken i omtalen deres utvikler seg i tråd med den generelle utviklingen i mediebildet. Samtidig ser vi at utviklingen i FrPs omtale samsvarer godt med Senterpartiets utvikling – men at FrP i enda større grad virker å ha spisset sin agenda inn mot finanspolitikk i 2022, og vist et tydelig engasjement innen helse i starten av året.
Hvorfor stjeler Høyre fra Senterpartiet?
I denne analysen har vi sett at Høyres tematiske profil i mediene i stor grad samsvarer den til Arbeiderpartiet. Men det er likevel Senterpartiet det stjeles flest velgere fra. Medienes dagsordenfunksjon kan bare delvis forklare hva som er grunnen til dette, men går vi bak tallene vi har presentert her, så finnes det noen mulige forklaringer.
Lite positive nyheter
Ser vi bort fra krigen i Ukraina, så har finanspolitikk vært det mest omtalte temaet i norsk politikk dette halvåret. Dette er da gjerne knyttet til rekordhøye strøm- og drivstoffpriser, rentehevinger og inflasjon. Det har altså vært lite positive nyheter tilknyttet norsk økonomi og finanspolitikk, og utviklingen har påvirket vanlige folks økonomiske levekår i negativ retning.
Når Senterpartiet sitter med finansministeren og har ansvar for denne politikken, er det naturlig at det er dem velgerne straffer for dette – spesielt tatt i betraktning at deres slagord i fjorårets valgkamp; «Nå er det vanlige folks tur».
Gammel historie
Samtidig som Senterpartiet blir straffet for utviklingen i norsk økonomi det siste halvåret, ser vi at velgerne flokker til Høyre. Både Høyre og FrP har markert seg tydelig innen finanspolitikk i mediene det siste halvåret, men det er hovedsakelig Høyre som har profittert på dette.
Den naturlige forklaringen på dette er at Høyre tradisjonelt sett har vært et parti som står for ansvarlig finanspolitikk, og velgerne ser derfor dit for å finne en fornuftig og ansvarlig vei ut av dagens situasjon.
Kontroverser
En siste del av forklaringen ligger antakelig i debatten rundt kommune- og fylkesoppløsninger. Senterpartiet har her åpnet for oppløsning av fylker og kommuner som har blitt sammenslått ved bruk av tvang, men disse oppløsningene er ikke nødvendigvis ukontroversielle. Spesielt den siste måneden har oppløsning av Kristiansand kommune, og ønsket om oppløsning i Sandnes, vært hete temaer.
Kontroversene vi ser her, og det faktum at regjeringen virker å ha manglende kontroll på situasjonen, fører muligens til svekket tillit til Senterpartiet. At Høyre på dette feltet har vært tydelig i sin politikk, kan også være noe av grunnen til Høyres fremgang.
*Analysen er gjort for perioden 1.1.2022 – 24.06.2022
vedlegg
Last ned vedlegget for mer informasjon om analysen
Vil du vite mer? Last ned vedlegget for mer statistikk og informasjon om analysen, eller kontakt oss.
Les mer
Kontakt oss
Vil du vite mer om medieanalyser? Kontakt oss for en hyggelig prat om dine behov og muligheter.
