Norsk politikk i mediene – juli 2021


Mats Varre Sandøy

Om litt under en måned er det klart for stortingsvalg, og vi får vite om det blir fire nye år med Erna i sjefsstolen, eller om vi får en ny rødgrønn regjering. Valgkampen er i gang for fullt, og de første partilederdebattene har allerede blitt avholdt.

I forbindelse med valget ser Infomedia nærmere på det politiske innholdet i norske medier inn mot valget, for å avdekke hvilke temaer som står på agendaen, og hvilke partier som klarer å markere seg innen disse temaene. I juli har vi analysert 17 792 oppslag som omtaler politiske partier i norske papir- og nettaviser.

Å vinne en valgkamp handler i stor grad om å sette dagsorden for velgerne, slik at det er de temaene ditt parti har størst troverdighet på som blir vektlagt tyngst av velgerne når de skal bestemme seg for hvem de skal stemme på. 

Historisk har vi blant annet sett at Senterpartiet har gjort svært gode stortingsvalg i forbindelse med EU-avstemninger, fordi de har troverdighet innen EU-spørsmålet og blir av EU-motstandere sett på som en garantist for at Norge ikke melder seg inn i den Europeiske Union. De tiltrekker seg dermed mange stemmer fordi velgerne har prioritert EU-saken som et tema som er viktig for dem. Det er derfor langt fra ubetydelig hvilke temaer mediene setter søkelys på fram mot et valg.

Hvilke temaer dekkes mest?

I juni fant vi at det var generell distriktspolitikk som var det klart mest omtalte temaet i den politiske omtalen, etterfulgt av samferdsel og helse/korona. I juli ser vi derimot at distriktspolitikk beveger seg ned på 5. plass. Det er, ikke overraskende, 10-årsmarkeringen for 22. juli-terroren som fikk mest oppmerksomhet i omtalen av de politiske partiene i juli. 

Videre finner vi at mer generell valgomtale, som inkluderer blant annet oppslag om statsministerduellen mellom Solberg og Støre / Slagsvold Vedum, er det nest mest omtalte temaet i juli, etterfulgt av helse og økonomi, skatter og avgifter.

Hvor synlig er partiene?

Hvilke temaer som blir omtalt er ikke det eneste som har en verdi for partiene i en valgkamp, men også deres egen synlighet. Ikke bare er partiene nødt til å være synlige i mediene for at velgerne skal bli kjent med hva de mener om ulik tematikk.

Synlighet har også en verdi i form av at velgerne må tenke på deg for at de skal kunne vurdere deg. Figuren under viser hvilke partier som er blitt omtalt mest og minst i juli.

Hva snakket partiene om?

Vi har også sett på innen hvilke temaer partiene har blitt omtalt mest. Klarte for eksempel Senterpartiet i juli å rette fokus mot distriktspolitikk, justis og EU-spørsmålet når de figurerte i mediene? Eller fikk SV rettet fokuset mot å snakke nok om ulikhet og klima? 

Hva med Krf og Venstre, som kjemper en intens kamp mot sperregrensen? Klarte de å sette sine kjernetemaer på agendaen i juli? Figurene under viser hvilke 5 temaer det skrives mest om når de ulike partiene er nevnt i en artikkel.

Figurene over viser at de fleste partiene i juli ble omtalt mest i forbindelse med oppslag knyttet til valget mer generelt eller 10-årsmarkeringen for 22. juli-terroren. Ellers ser vi at de fleste partiene er blitt omtalt mye i forbindelse med økonomi, skatter og avgifter. 

For Krf ser vi at de er alene om å ha oppvekst og likestilling på sin toppliste, mens Venstre er alene om å ha skole og utdanning blant sine topptemaer. For disse partiene vil det i valgkampen være viktig å fortsette å snakke om disse temaene, som er viktige for dem, selv om Venstre nok gjerne skulle sett at klima også var blant deres mest omtalte temaer.

Vil du vite mer om medieanalyse?

La oss ta en uforpliktende prat om ditt behov for medieanalyse.