Pressefrihet er olivenkvisten i et velfungerende samfunn


Lejla Brackovic
Head of Corporate Communications

Årets Nobels fredspris utdeling kunne ikke kommet tidligere. Å tildele prisen til journalister er på overtid. Den er en offentlig annerkjennelse av den økende undertrykkelsen en rekke journalister- og mediehus opplever. Faktisk må vi tilbake til 1935 for sist gang en journalist ble tildelt den prestisjetunge og samfunnskritiske prisen. 

En fri presse er blant de viktigste institusjonene i demokratiske samfunn. Hvis vi aktivt skal ta del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengige av pressefrihet og utfordrende journalistikk. 

Ytringsfriheten styrkes gjennom pressefri journalistikk og bidrar på sikt til fred, bærekraftighet, fattigdomsutryddelse og menneskerettigheter. Retten til informasjon er målrettet under FNs bærekraftsmål 16 – fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

Men vi er langt ifra å nå målet.

Ifølge Reporters Without Borders (RWB) befinner den globale pressefriheten seg i fritt fall, noe som er svært bekymringsverdig.

Økende desinformasjon og propaganda har blitt et alvorlig problem og undergraver grunnlaget for demokrati og fred. Ifølge den internasjonale journalistorganisasjonen (RWB) er situasjonen for pressefrihet «vanskelig eller svært alvorlig» i hele 132 av de 180 landene som blir evaluert.

UNESCO rapporterer at nesten 1 000 journalister har mistet livet i frontlinjen i kampen for pressefrihet de siste 10 årene, og i hele ni av ti tilfeller er drapsmennene ustraffet. Dette på tross av global immunitet som journalister skal ha.

Veien til fredsprisen har ikke vært en dans på roser for prisvinnerne

Russiske Dmitrij Muratov har måtte ta et brutalt siste farvel med en rekke kolleger som har blitt drept som følge av sitt journalistarbeid, mens filippinske Maria Ressa har måtte kjempe for tillatelse til å forlate landet og reise til Oslo. I en tid med økende autoritarisme og virvlende feilinformasjon risikerer fredsprisvinnerne livet for å beskytte pressefriheten.

Filippinene rangerer som 138 av 180 land i RWBs globale indeks. Siden Rodrigo Duterte vant presidentskapet i 2016 har styreformen pekt mot autoritarisme, ved å påtvinge frykt og undertrykkelse. Russland rangerer enda lavere nede på indeksen og havner på 150 plass. Her kan publisering av regimekritiske saker få store og alvorlige konsekvenser for journalister og mediehus.

Sosiale medier har blitt slagmarken for desinformasjonskampanjer

Undertrykkende regimer øker stadig innsatsen for å sensurere, overvåke og straffe meningsmotstandere i sosiale medier. Prisvinneren Ressa sier selv at sosiale medie-plattformer har tatt over distribusjonen av nyheter globalt og at de behandler en løgn på samme måte som folk flest ville behandlet et faktum.

For eksempel introduserte Russland i 2019 en kontroversiell teknologi for å begrense trafikken til Twitter. Et år senere ble det vedtatt en lov for å øke bøtene på internettplattformer som ikke fjernet informasjon staten anser som uegnet.

Norske journalister arrestert i Qatar

Selv verdens mest pressefrie land, Norge, ble nylig utsatt for forsøk på å kneble journalisters samfunnsoppdrag, da to norske journalister ble arrestert og plassert på glattcelle mens de var på jobb som reportere i Qatar. Dette er fullstendig uakseptabelt og nok en bekreftelse på at fredsprisen er en viktig annerkjennelse for kampen journalister daglig står i for å forsvare samfunn på tvers av landegrenser. 

Uavhengig og faktabasert journalistikk er ammunisjon mot maktmisbruk, propaganda og desinformasjon. Et angrep på journalister som setter livet sitt i fare for fakta og sannhet er et angrep på frihet og demokrati.

Gratulerer til Muratov og Ressa med den prestisjetunge prisen og takk for arbeidet dere gjør for å bane vei for journalister og mediehus verden over! 

Pressefrihet er alfa og omega for fred og mediene har en sentral rolle, ja, den er selve olivenkvisten, i et velfungerende samfunn.

5 tips til best mulig medieovervåkning