Stortingsvalget 2021 – hvem vant i mediene i valginnspurten?


Mats Varre Sandøy

Stortingsvalget 2021 er historie, og det er klart for regjeringsskifte etter åtte år med Erna Solberg som statsminister. Gjennom sommeren og høsten har vi i Infomedia sett nærmere på den politiske mediedekningen for å avdekke om medienes agenda gjennom valgkampen har hatt betydning for valgresultatet.

Vi har vært gjennom en valgkamp der Senterpartiet gikk inn i den lange valgkampen med svært gode meningsmålinger, mens en rekke partier har kjempet en knallhard kamp mot sperregrensen på fire prosent. Med resultatet i hånden vet vi at Senterpartiet gikk fram siden forrige valg, men klarte ikke å leve opp til meningsmålingene fra forsommeren.

Rødt gjorde et kjempevalg, og kom over sperregrensen og inn på Stortinget med 8 representanter, mens MDG nok er skuffet over at de akkurat ikke klarte å nå sperregrensen. På borgerlig side finner vi Krf under sperregrensen, mens Venstre mobiliserte og klarte å karre seg over.

I disse analysene benytter vi dataanalyse i form av Latent Dirichlet Allocation (LDA) til å analysere det tematiske innholdet i medieoppslagene som omtaler de politiske partiene. I denne siste analysen av valgkampen, fra 1. til 13. september, har vi analysert 23.244 medieoppslag i norske medier, for å finne ut hvilke temaer som har vært på medienes agenda i valgkampinnspurten.

Klart mest valgomtale, men klima er fortsatt viktigste enkeltsak

Ikke overraskende er det i valgkampinnspurten det temaet vi har kalt for valgomtale som er definerende for flest oppslag i perioden vi analyserer. Nesten 40 prosent av oppslagene kan kategoriseres som valgomtale, ved at hovedfokus i artiklene er på valget, regjeringskonstellasjoner, statsministerdueller og lignende. I dette temaet finner vi naturligvis også oppslag om selve valgresultatet fra valgnatten, da prognosene og resultatene begynte å komme inn.

Overordnet er det interessant å se at tematikken i valgkampinnspurten har vært mer fragmentert enn i de foregående analysene vi har gjort av valgkampen. Dette ser vi ved at det nå er flere jevnstore temaer i analysene, mens det i de foregående analysene i større grad har vært noen få, men litt større og mer dominerende temaer.

Videre er det interessant å se at klima er det største av de mer spesifikke temaene i denne analysen, etterfulgt av helse, næring og samferdsel. Dette forteller oss at klima har vært enkelttemaet som har vært høyest på medienes agenda, noe som kanskje gjør det litt ekstra overraskende at MDG endte under sperregrensen på valgdagen.

Et annet interessant funn i analysen er at saken om Kjell Ingolf Ropstads bostedsadresse og pendlerbolig er det 6. største temaet i valgkampinnspurten, og er med det ved siden av valgomtale og skolevalg det eneste av de store temaene som ikke er spesielt knyttet til et saksområde. At saken om Ropstads pendlerbolig har fått såpass mye oppmerksomhet kan absolutt være med å forklare hvorfor Krf endte under sperregrensen.

Store forskjeller i partienes tilstedeværelse i media

Vi har også sett på hvilke politiske partier som omtales i flest medieoppslag i valgkampinnspurten, og dermed er mest synlig for velgerne. Interessant nok finner vi ingen endringer i rekkefølgen her fra analysen vi gjorde av valgomtalen i august, noe som forteller oss at ingen av partiene som ligger bak i noen særlig grad har klart å gripe mikrofonen og gjort seg selv ekstra synlige i valgkampinnspurten.

Det er viktig for partiene å være synlig i mediene, men synlighet i tradisjonelle medier er ikke alt. I tabellen under ser vi at Arbeiderpartiet er mest omtalt i valgkampinnspurten, mens Rødt er det minst omtalte partiet. Arbeiderpartiet er omtalt i over dobbelt så mange medieoppslag som det Rødt var i valgkampinnspurten.

Samtidig finner vi at Rødt er et av partiene som har gjort et svært godt valg, mens Arbeiderpartiet, på tross av at de er størst, gikk tilbake i oppslutning siden forrige valg i 2017. Kanskje kan dette ha noe å gjøre med Rødts bevisste strategi om å være synlige i sosiale medier.

Partienes agendaer

For de politiske partiene er det viktig å få snakket om og bli omtalt i forbindelse med temaene som er viktig for dem. For å styrke sin troverdighet på områder, og synliggjøre hva som gjør akkurat dem best, er det viktig å makte og knytte seg til sine kjernesaker i mediene. 

Grafene under forteller oss hvilke temaer de ulike politiske partiene er blitt omtalt mest i forbindelse med. Vi har ekskludert temaet valgomtale, da dette er klart størst for alle partiene, og det er naturligvis mer interessant hvilke konkrete saker partiene har knyttet seg til.

Vi ser av grafene over at klima er et viktig tema for omtrent alle partiene i valgkampinnspurten, og det ligger på første eller andre plass hos et flertall av partiene. Samtidig vet vi at flere av partiene som vektlegger grønn politikk har gjort gode valg i 2021, kanskje med unntak av MDG som trolig er noe skuffet over sitt resultat.

Videre er det interessant å se på Krf, som havnet under sperregrensen. Kanskje kan dette forklares i at de to største temaene i oppslag der Krf omtales, er nettopp saken om Ropstads pendlerbolig, og oppslag som er best definert ved at de handler om Krf som parti. I motsetning til øvrige partier har Krf dermed måtte bruke tiden sin på mye annet enn de sakene de ønsker å vinne gjennom med. Dette person- og partifokuset kan ha medvirket til at Krf ikke kom seg opp over fire prosent i valget.

Like interessant er det også at vi finner distriktspolitikk på topplisten til Senterpartiet – et tema som ikke havner på noen annen av de andre partienes topplister. Vi kan dermed med stor trygghet si at Senterpartiet i stor grad har tatt sakseierskap til distriktspolitikken, og har i valgkampinnspurten klart å synliggjøre dette.

Vil du vite mer om medieanalyse?

La oss ta en uforpliktende prat om ditt behov for medieanalyse.